Ut av komfortsonen

Sniker meg en liten tur innom her mellom slagene. For en måned dette har vært så langt. Jeg hadde jo på følelsen av at 2020 skulle bli et år med forandringer, og det kan jeg love deg at det har vært så langt. Jeg har utfordret komfortsonen min og funnet noe som gjør at jeg faktisk gleder meg til å jobbe. Det er ganske lenge siden sist jeg hadde denne følelsen og det kjenner utrolig godt. Det er en gnist som er tent i meg som jeg liker veldig godt.

Akkurat nå er det ganske altoppslukende, men jeg liker det, og jeg vil gjøre det bra og da må jeg legge ned litt jobb i det. Det er godt med en rolig start inn i arbeidslivet igjen, og det har denne muligheten virkelig gitt meg. Nå kan jeg jobbe med og for det jeg virkelig brenner for på en måte som er utrolig spennende, litt skummel og veldig gøy. At jeg skulle stå foran en gruppe mennesker og snakke om det jeg brenner for og forhåpentligvis åpne opp for noe nye perspektiver det hadde jeg ikke trodd for noen måneder siden, men her er jeg altså. Jeg er utrolig takknemlig for denne muligheten, og jeg er mer enn klar for enda flere utfordringer.. Men nå skal jeg først nyte dette.

Jeg har på en måte fått i både pose og sekk, jeg trenger ikke gi slipp på den hverdagen som jeg har satt så pris på. Jeg er fremdeles hjemme da skolen er ferdig, og jeg kan lage middag og ordne her hjemme i tillegg til å hjelpe til med lekser. Forskjellen er at jeg bruker dagene mine på å forberede meg til torsdag kveld. For da er det min tur til å komme meg ut, tvinge hodet til å fungere som det skal og slenge meg inn i en litt mer profesjonell rolle som underviser. Den perfekte balansen akkurat nå! Og i tillegg så kan jeg fortsette å lete etter en fulltidsjobb.