Når naturen slår pusten ut av deg.

I dag tok jeg meg en tur ut i det deilige høstværet. Det blåste ganske bra, men det som overrasket meg da jeg hadde parkett bilen og åpnet døra var at vinden var varm. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle fryse i kinnene og at det skulle bli vanskelig å ta bilder pga kalde hender. Men den gang ei! Det var rett og slett deilig.

Jeg liker den følelsen det gir å bare tusle rundt alene uten en plan. Bare gå dit hvor fotomotivene fører meg.

Det var helt fantastisk lys å ta bilder i idag. Solen på en himmel med litt sky og hint av blått er noe av det fineste jeg vet. Mjøsa var langt i fra rolig pga den kraftige vinden, og det gjør også noe med bildene synes jeg. Det skaper en helt annen atmosfære enn stille og klart vann.

Jeg liker å gå rundt å oppdage nye motiver, og den følelsen man får da man ser noe som er så vakkert at man bare må ta bilde av det. Den følelsen av at pulsen stiger og man må trekke pusten en ekstra gang fordi det kjennes ut som om hjertet skal hoppe over et slag, den følelsen er helt magisk. Ikke vet jeg om det er sånn andre kjenner det da de ser noe vakkert, men jeg håper det!


La ikke vinden styre deg i en retning du ikke selv ønsker! Hold fast!