Når det ikke blir helt som man har tenkt.

Den følelsen da du har gledet deg til noe så lenge og så blir det ikke sånn du hadde tenkt.

For å gjøre en lang historie kort, jeg har vært på utkikk etter det perfekte stuebordet siden vi kjøpte ny sofa ca 1 år siden. Vi bestilte nemlig bord samtidig som vi bestilte sofaen. Svart, blank marmor plate med bein i svart metall. Det bordet fikk vi aldri, og det vi fikk tilbud om å kjøpe istedenfor det som jeg opprinnelig ville ha hadde en alt for matt overflate og jeg likte det ikke i det heletatt. Det ble derfor til at vi ikke kjøpte noe bord etter å ha gledet meg til å få det i flere måneder.

I juli fant jeg endelig det perfekte bordet, det hadde akkurat passe blank overflate og var akkurat slik jeg hadde sett for meg. Vi endte opp med å bestille det i august etter å ha tenkt nøye over det. På fredag var vi altså å hentet bordet på posten, og jeg var så spent da vi åpnet pakken. Ja nå får du kanskje en ide om hva som hadde skjedd. Jeg tror nemlig ikke det er meningen at jeg skal få noe nytt bord. Marmor platen var knekt tvers av og vi sto igjen uten noe bord. Den skuffelsen, og den irritasjonen da man oppdager at det tar opp til 14 virkedager før man får svar på reklamasjonen. Med min flaks så er det sikkert utsolgt da vi får svar på reklamasjonen.

Lenge leve optimisme!!

Så nå sitter jeg altså her med to nye vaser som fortsatt trenger noe innhold, en ny lysestake, men ikke noe nytt bord å ha det på. Så da får vi se hvor lang tid det tar før vi får det, om vi får det.. Jeg vet det en en liten bagatell og det skjer viktigere ting i verden, men jeg er altså så lei nå..

Ellers i dag så tar jeg det helt med ro. I går var jeg ganske sliten, så i dag passer jeg litt ekstra på å ikke bruke opp den lille energien jeg har. Orker ikke å få en knekk i ettermiddag. Så her går jeg rundt med håret til alle kanter, ingen sminke, joggebukser og t-skjorte. Skikkelig søndag med andre ord. Ungene aktiviserer seg selv så fint, de to minste leker sammen her hjemme og hun eldste er på besøk hos ei venninne. Mannen i huset har inntatt en litt mer aktiv dag, så han er på løpetur med hunden.

Nå skal jeg sette meg ned med en kopp kaffe og lese videre i boka til Linnea Myhre, Meg meg meg… Så langt liker jeg den veldig godt, men jeg bruker litt lang tid på å lese om dagen fordi jeg sliter litt med å konsentrere meg. Men det gjør jo egentlig ingen ting.

Ha en fin søndag dere fine mennesker!