Hverdagslykke!

Når noen ser på deg med de dypeste brune øynene etterfulgt av små pip er det ikke mulig å si nei. Så da jeg hadde klart å kravle meg opp fra sofaen etter å ha fulgt snuppa på skolen og fått i meg frokost var det bare å pakke hunden sammen med kamera inn i bilen. Planen var egentlig å la han være hjem i dag sånn at jeg kunne forflytte meg rundt uten at han måtte henge etter, men det fungerte jo ikke, han er for søt.

Det gikk jo uansett veldig fint å ha han med, det ble mer en gåtur enn en fototur, men han hadde det helt topp. Vi endte opp nede ved Mjøsa hvor han kunne få gå litt løs, det er så greit å kunne slippe han litt da man finner en litt øde plass. Det som derimot ikke var planen var at han skulle finne veien ut i vannet, men det gjorde han altså. Så full av vann og sand gikk vi videre.

Jeg har kjent litt på at jeg vil være for meg selv i dag, orket ikke tanken på å møte noen jeg kjente eller noen jeg ikke kjente som allikevel ville slå av en prat fordi hunden er så fin. Derfor har jeg gått litt unna folk. Har jeg møtt på mange folk har jeg trekt ned mot vannet og gått langs stranda. Det er vel en av fordelene med hverdagen, at det ikke er så fult med folk over alt. Det gjør at jeg kan slappe av litt mer. Det er ganske deilig.

Nå må jeg nesten komme meg opp fra sofaen og rydde litt klær før jeg skal gå å hente snuppa på skolen, ja du vet HVERDAG, det er ikke bare tur langs stranda og lite folk. Det er klesvask, husvask og middagslaging og leksehjelp også.